Det er mange gode informasjonskanaler på internett med gode økonomiråd, både i form av artikler på internett samt egne kanaler på sosiale medier slik som Youtube, Tik-Tok og Snapchat. Mange av kanalene (men langt i fra alle) er laget av svært dyktige mennesker som gir meget gode råd i forhold privatøkonomi og investeringer.

 

Samtidig er det en del feller å gå i når man lytter til råd fra økonomiske eksperter og økonomer med base i utlandet. Hovedproblemet er at lovverket er forskjellig i alle land. Dette gjelder ikke minst i spørsmål rundt skatt hvor hvert enkelt land har egne lover. Henter du skatteråd fra en ekspert i et annet land, så kommer du fort ut å kjøre.

 

Privatøkonomi er på mange måter ellers veldig likt over hele verden, og du risikerer generelt lite ved å hente inn råd i forhold til hvordan du setter opp et budsjett og eller planlegger og disponerer din økonomi.

 

Når det kommer til hvordan systemet rundt kredittverdighet, kredittscore og betalingsanmerkninger er bygget opp, så er dette ikke noe du bør hente råd i forhold til i utlandet. Her er det mye ulike lover og regler rundt om i verden.

 

Spesielt Amerikanske råd om hvordan du skal forbedre din kredittverdighet og kredittscore er helt uvesentlig for norske forhold. Dersom du følger råd fra Amerikanske økonominettsteder økonomikanaler på sosiale medier, så kan du fort ende opp med å forverre din kredittverdighet fremfor å forbedre den.

 

I USA er det nemlig helt andre regler rundt det å bygge seg opp en god kredittverdighet og kredittscore. De har ikke det samme systemet med betalingsanmerkninger slik som i Norge, derimot har de et system som i stor grad er bygget opp rundt kreditter og kredittkort og det å etablere en god betalingshistorikk hos kredittkortselskapene.

 

I USA får du god kredittscore av ubenyttede kredittkort, I Norge resulterer det i dårlig kredittscore.

 

I USA lønner det seg ofte med mange kredittkort, selv om man ikke benytter dem. Dette kun for å opparbeide seg en god kredittscore. Tanken er jo lengre man har hatt kreditt, uten å bruke eller misligholde den, jo mindre sjanse er det for at den misligholdes også i fremtiden.

 

I Norge derimot har vi et relativt nytt gjeldsregister hvor all usikret gjeld registreres. I gjeldsregisteret registreres også ubenyttet kreditt, slik som kredittgrensen på et kredittkort. Det betyr at dersom du har et kredittkort med kr 100.000,- i kreditt, en kreditt som du ikke har benyttet deg av, så sidestilles dette med at du har benyttet deg av denne kreditten når det skal foretas en kredittsjekk av deg. Det antas med andre ord at du har kr 100.000,- i gjeld.

 

I mange land har det stor betydning hvor ofte du kredittsjekkes og hyppige kredittsjekker vurderes negativt. I Norge er det imidlertid ikke lov å benytte dette som et kriteria for et resultat av en kredittsjekk. Du trenger med andre ord ikke å bekymre deg for dette.

 

Alle land har sine regler og måter å løse dett med kredittvurdering og kredittsjekker på. En del er selvsagt også likt i forhold til Norge, men samtidig er det så mye og vesentlige ting som er forskjellig at du fort kan brenne deg på å følge råd som er gode i det landet de er gitt i, men kan være katastrofale i Norge.

 

Lytt derfor kun til råd fra norske fagfolk i forhold til hvordan du skal forbedre din kredittverdighet.

 

I Norge er det desidert viktigste å unngå betalingsanmerkninger for å få innvilget en søknad om lån eller kreditt etter en kredittsjekk. Har du dette, så kan du normalt glemme alt av lån og kreditter.

 

Ellers er det viktigste det å ha en god og stabil inntekt, minst mulig gjeld, ikke for mange kredittkort samt for høy samlet kredittgrense på kredittkort og andre kreditter. Utover dette er det en del mindre faktorer som har noe betydning, men fokuserer du på disse hovedfaktorene så er det meste gjort.